|
Marie Simonsen skriver i Dagbladet i dag, og på Twitter, at det mangler dokumentasjon på faren for ID-tyveri ved publisering av skattelistene på nettet.
Ved hjelp av skattelistene kan innbyggere i Norge sorteres etter inntekt, formue og geografi. Denne informasjonen gjør det lettere for ID-tyven i innhøstingsfasen. Ny norsk statistikk viser en markant økning i omfanget av ID-tyveri.
En ID-tyv trenger personopplysninger som f.eks. pass, førerkort, fødselsnummer og kredittkortnummer for å kunne utøve sin virksomhet. Disse dokumentene kan underbygge den identiteten det ønskes å operere som. Skattelistene, IAM.no, 1881.no og Facebook er nyttige verktøy i denne fasen.
Skattelistene er også interessante for innbruddstyver. Det er kjent at blant annet utenlandske bander benytter skattelistene for å bestemme hvilke hus de bryter seg inn i, og hvilke de går forbi. Det bør presiseres at det er koblingsmulighetene og ikke selve ID-tyveriet som er problemet for skattelistenes del, og at det finnes flere muligheter til å kartlegge velhavende personer.
Datatilsynets bekymring over skattelistene inkluderer også mobbing og nettkrenkelser. ID-tyveriprosjektet støtter deres uttalelser i media de siste dagene.
ID-tyveriprosjektet anbefaler at det innføres plikt til å fjerne navn eller andre direkte identifiserende elementer ved publisering av dokumenter etter offentlighetsloven. Prosjektet ønsker en innskjerping eller begrensing når det gjelder offentliggjøring av inntekts- og formuesopplysninger for enkeltpersoner. Stat og kommune må væreforegangsfigurer for å ikke spre personopplysninger unødvendig. Opplysningene er hentet inn som følge av plikt pålagt borgeren, eller for å kunne motta en offentlig tjeneste eller rettighet.
Enkelte mener at offentliggjøringen bør skje fra skattemyndighetenes nettsider, slik at man unngår systematiseringen og sorteringen som f.eks Facebookoppslagene som rangerer vennene dine etter inntekt. Skattemyndighetene bør sette i verk tiltak mot massiv innhøsting av opplysningene. Slik situasjonen er i dag, hvor det sendes ut fullstendige datasett til rundt 150 redaksjoner er det fare for at bruken av opplysningene kan gå på tvers av lovgivers intensjoner.
Prosjektet er også skeptisk til bruk av personinformasjon i underholdningssammenheng slik landets redaksjoner har praktisert i forbindelse med publiseringen av skattelistene. De nye Facebook applikasjonene er et eksempel på dette. Det er på høy tid at norske myndigheter tar en seriøs og grundig gjennomgang av relevant praksis. |
